En reise tilbake i tid...

Jeg sitter i sengen på rommet vårt som pr definisjon ikke er Grose, men heter det. Sengene vi har fått tildelt er myke og ryggene har virkelig godt av bedre alternativer enn sponplater med stoff. Det har skjedd så mye i dag, ja faktisk så mye at jeg ikke helt klarer å holde kontroll på hva som var i dag og hva som var i går... Men når jeg stokker tankene så kan det nok stemme at gårsdagen bestod av avreise fra Kolkata og ankomst Delhi. Etter å ha prepaid en taxie av type gaffatape - standard, satte vi altså nesen mot hotellet og veiene virket åpne og trafikken vel fungerende. Midt i et kryss med flere felt, begynner plutselig den lille bilen vår å rygge. Vi skjønte ikke stort, men plutselig hadde vi en gammel Ambassador Taxie hengende i et tau 30 cm bak oss... At det hele gikk bra er nesten ikke til å tro. Vår skranglekjerre av en bil hadde seriøst så gåene hjullager at vi nesten ikke klarte å høre hverandre snakke. JA, type kast i hjulene de faller snart av, vil jeg vel si med god samvittighet! Men etter bare et par km så slet altså det berømte slepetauet og stakkarsn måtte klare seg selv, vi ville til hotellet og vi bad til høyere makter om at sengene skulle være hakket bedre enn i Kalkota. Som sagt så gjort og vi ankom til slutt Kwality, et respektabelt hotell med skittent toalett, en lite fungerende dusj, men myke og rene senger. Klokken var vel nærmere 00.30, før Ole Lukkøye mente at vi stod for tur og strødde en ekstra dose magisk søvnstøv over oss...

"Bip, bip, bip", man skulle tro det ikke var sant! Klokken var 04.30 og øynene nærmest limt sammen med lock tight i protest mot for lavt antall timer med søvn, men må man så må man og for oss var jo planen klar; 06.05 toget fra Dehli til Jaipur...

Etter å ha sjekket ut fra hotellet, muligens glemt en mobil, lagt igjen en sårt trengende flaske med gammel cola og gnidd søvnen delvis ut av øynene, fant vi oss en liten morgenfugl av en "Tuk-Tuk", som gjerne ville ta oss ned til togstasjonen... Et skremmende sted å være en tidelig tirsdags morgen...

La meg forresten nevne før det blir glemt at so fare har Dehli vært som å hoppe et ti år frem i tid i forhold til Kolkata. Trafikken fløt, veiene var passende oppmerket, bygningene relativt velholdte og dyrene vi kunne skimte i lys fra lyktestolpene, så i og for seg mye bedre ut enn i Kolkata. Så langt hadde vi heller ikke sett en eneste slumbebodd bygning og vi begynte å bli bekymret for hvor disse befant seg... Vi trengte ikke lure lenge... Togstasjonen i New Dehli er helt klart tilholdsstedet for byens løse fugler. Her sover katter, menn, kvinner, hunder og barn om hverandre i hver sin lille klesbylt. Den store overbygde perongen gir ly for sol og regn... Nevnte jeg forresten at det regner? DET PØØØØSER NED + TORDEN OG LYN! Hvor er solen i Kolkata når man trenger den i Dehli???

Uansett så fant vi etter litt guiding fra skumle menn, frem til et så kallt billettkontor for tourister. Billetter til Jaipur kunne vi aldri tenke oss at skulle bli et problem, men så feil kan en ta for med klar stemme og pennen pekende mot dataskjermen kunne billettøren klart annonsere at det fantes ikke billetter...

En vill ide slo Martine og før vi visste ordet av det så var planen altså blitt å ta Taxie til Jaipur, Agra og back, for 713 kr pr person har vi altså endt opp med vår egen private sjåfør som med sin smittende latter, gode humør, gebrokne engelsk og tvilsomme kjøreegenskaper altså har tatt hos hit... Vi er ikke lenger et ti år forran Kolkata, men nærmere 10 tiår tilbake satt i tid... Midt mellom elefanter og kameler, fjelltopper, fort, slott og apekatter, kan en kanskje skimte fire lyshårede jenter og en liten hvit TATA bil... Vi er ankommet Jaipur - vårt første stoppested på det berømte serverdighets triangelet. (New Delhi, Jaipur, Agra).
Dagen har bestått av å se på things worth 2 c og vår kjære sjåfør har gladelig skysset oss rundt til de ulike serverdighetene. Vi lar bildene tale for seg selv... Det er så utrolig surealistisk å kjøre på de små humpette veiene omgitt av elefanter, kameler, apekatter, villsvin og løse kuer...

Vi har ihvertfall hatt en evig lang (type 6 timer i bil) + glodd øynene ut av hodet på oss - dag, så nå tar vi kvelden og gjør oss klar for nye eventyr med vår lille hvite TATA, vår godlynte sjåfør og godt reisefølge... Vi setter nesen mot Agra og eventyrlige Taj Mahal i morgen 08.00 !

We`ll keep in touch!
Klem fra Monica, Martine x 2 og Marianne.

Hvor er buret når man trenger det???

I dag hadde vi gjort avtale med det britiske paret om at vi skulle joine dem og noen barn fra et hjem de støtter og bli med på Alipor Zoo i Kolkata. Vi var selvfølgelig tidelig opp og ute i god tid, litt for god tid kan en vel si i ettertid?

Da vi ankom Zoo`en var det litt av et sjokk som møtte oss! En skulle nesten tro at ALLE Kolkatas Menn pluss noen kvinner og barn, hadde tenkt seg hit på akkurat denne søndagen! Køene var milelange og hadde null struktur! Her var det dytt og bend som gjaldt og fikk man litt tafs, så var vel dette bare en bonus?

Jeg har aldri opplevd noe så ubehagelig i hele mitt liv. Jeg strevde for å holde meg på beina i folkemengden og samme hvor jeg snudde meg så var det en eller annen ekkel mann som skulle plassere hendene sine en eller annen HELT unødvendig ekkel plass.... Det ble seriøst nesten masse overgrep og kampen var STOR om å få stå forran oss, eller helst bak oss med hendene rundt oss og alle veier... Frustrasjonen økte ettersom folkemengden ble tettere og presset fra menneskene bak større... Jeg vil da påstå at jeg er ganske så sivilisert og høflig, men da vi nærmet oss luken og jeg holdt på å falle over ende mellom 400.000 mannehender, så måtte jeg bare bråsnu meg, GAULE SPACE, YOU DON`T ACT LIKE HUMANS! Og enten de forstod det eller ikke, så tok de ihvertfall hintet og sluttet å presse...

Omsider kom vi altså inn i den skitne dyreparken og vi stilte oss opp langs et gjerde for å vente på Paul, Emily og de 9 ungene. Ikke hadde vi sett snurten av dem og ikke vet jeg om det hadde vært mulig om vi så hadde prøvd likevel... Men for det første så må dette være tidenes SKITNESTE ZOO og jeg er nesten GLAD at det ble en svært kort visitt... For rett som det var så begynte forbigående menn å stimle rundt oss og på bare noen sekunder var vi omgitt av eklinger med kamera, mobiler og andre dokumentasjons verktøy for å forevige oss i sitt minne... Jeg fikk helt klaustrofobi og følte meg som hovedattraksjonen i dyrehagen, hvor var buret når en trengte det???? Det endte med at jeg til slutt måtte hoppe over gjerdet sammen med Martine O og stilte meg nærmest inn i en busk for å gjemme meg. Martine B og Marianne stod irriterte hvor vi hadde forlatt dem og litt etter litt begynte den sterkt overtallige mannegruppen å oppløse seg og gi opp forsøket på bilder av hvitingene fra Norge...

Heldigvis? Så gikk det ikke lange stunden før Paul sendte sms om at det trolig IKKE var dagen å dra i Zoo på, så om vi kunne komme ut så kunne vi få være med dem til en annen familiepark nærmere flyplassen...

Så slik ble det til at Alipor Zoo mistet sin hovedattraksjon og at vi fikk være med ungene og det britiske paret på en morsom dag i familieparken Nicco Park. Her tok vi en berg og dal bane (terningkast 2) og diverse andre karuseller av lavere kvalitet. En interessant begivenhet ble det likevel og nå sitter vi hjemme på rommet vårt og ler av den noe bisarre dagen vi har vært gjennom.

Så, hva skjer?

På fredag sa vi adjø til ungene som alle fikk utdelt hver sin skolesekk med rikt innhold. De var overlykkelige og vi forlot barnehjemmet med god samvittighet. Vi fikk med oss hver vår lille souvenir og et flott kort som de hadde laget til oss.

Ellers så har vi brukt helgen på New Market og fått oss en trygg sjelevenn ved navn Madonna. Han tok gladlig på seg oppgaven å vise oss rundt på markedet og beskytte oss fra ville brøleaper på vill jakt etter kunder og slibrige selgere som gjorde tapre forsøk på å rundlure oss gang på gang... Midt i kaoset var det litt av et sjokk å få øye på en mann med NRK kamera som ivrig filmet oss! Vi måtte jo så klart slå av en prat med vedkommende som skulle lage en dokumentar om Kolkata.. Et gruppebilde ble det også på oss ;)

Vel, helgen har vært begivenhetsrik og med mye innhold.. Dagene har rast av gårde og nå er det under en uke igjen til hjemreise...

Akkurat nå har vi akkurat bestilt billetter til Agra, Jaipur og New Delhi og gjør oss klar for avreise i morgen klokken 19.40. Vi må være ute av hotellrommet allerede klokken 12 og håper at vi muligens kan rekke over et par "must" til å se i Kolkata.

Følg med for Update fra Taj Mahal m.m!

Håper alle der hjemme har det bra!

Klem fra Monica, Martine, Marianne og Martine ;)

(bilder fra dagen kommer)....