Verden går under om man feiler...

I det siste har jeg hatt litt ups and downs og det gode blir alltid utlignet med det som ikke har gått fullt så bra. Hesten har gått strålende, men så har det meste annet gått litt på skjeis og nå er jeg i tillegg ikke i form!

Vel, liten oppmuntring til alle dere der ute som har det som meg! Livet går ikke under om vi feiler, vi må bare prøve litt hardere. Ingenting er umulig, det vanskelige tar bare litt lenger tid!

Så her ligger jeg og snufser og kunne egentlig ha sovet en hel time til, men øynene var dog ikke enig, det er helt okey!

I dag skal Agnete starte Schubert på stevne. Lille gutten som så sin første sprangbane først i går, blir kastet ut i en evighet med hinder, hester, mennesker og andre individ! Ikke bare bare for lille gutten min! Likevel er vi en erfaring rikere og om det ikke gikk helt topp, så hva gjør vel det? Han har det gøy og han lærer!

Jeg befinner meg som funksjonær i dommerbuda med en livlig gjeng og en haug gamle cd`er, wish me luck!

Ha en fin uke og husk...

Verden går ikke under om du feiler, bare høst erfaring av det så har plutselig feilene blitt til noe positivt!

S.O.S

Syk, oppgitt og sliten er stikkordene for dagens form. Orker ikke noe som helst, ligger rett ut og har lettere feber. Skal ha meg en tur til legen igjen, men det tar dog sin tid å komme gjennom. Og hvem har vel tålmodighet til å vente tre kvarter i telefonen mens ventemusikken gyser deg i øret!

Vel, I dag var det lite å gjøre så jeg dro for å se på såret til Schubert. Det var håvent og ekkelt, så jeg ble nesten litt bekymra. Er så farlig med lymfangit og lignende. Smelte på både brulidine, blåspray, flytende plaster, sterilt kompress og en bandasje. Hjelper ikke DET, så vet ikke jeg!

Dagene ruller da og går på et vis likevel og jeg har det for tiden egentlig supert! Agnete har flyttet til byen, Ravel på Sula (altså utgjør dette Agnetes andre hjem), samt at alt har ordnet seg med trekløveret!

Nå må jeg bare lete frem noen siste krefter og sette i gang med Norsk arbeidskravet mitt!

Lite å blogge om i dag, så det ble bare en lett oppsummering.

smell yah later<3

Historien om Mount Blanc og Mount Everest

Det var en dag jeg kom kjørende sammen med Gul, det var pent vær og bilen var nyvasket. I horisonten ser jeg plutselig noe høyt komme ravende, et fjell av en asfaltklump pent avrundet og skremmende. Jeg bremset opp og holdt pusten, det tok en hel liten evighet å komme over den store dumpen. Jeg slapp pusten lettet og innså at Gul er akkurat høy nok fremme til å velte seg over det store berget. Litt rystet og tenkende rullet vi videre. Plutselig ravet en ny svær hump opp forran oss. Igjen holdt jeg pusten og vi kom oss over denne også.

Det var nesten en sensasjon, ja det var noe helt uten om det normale! Eikrems midtre del hadde fått seg to store fjell MIDT I VEIEN! Mount Blanc og Mount Everest navngav jeg dem. Jeg ringte min kjære mor for å fortelle om det syke fenomenet. Hadde virkelig humpene lov å være så gigantiske, hvordan skulle ambulanse og andre fortkjørende kjøretøy komme seg over disse to gigantene? Et øyeblikk så jeg for meg en flyvende sykebil med en hjertesyk pasient bak i. Rene pacemakeren det her!

Mamma hadde ikke fått med seg disse to fjellene og ville undersøke om det virkelig var lov å ha så høye humper... Og neeiida, 11 cm for høye var de.

Jo, vi betaler Veiavgift for å kjøre på de tragiske veiene Norge har velsignet oss med, men var virkelig DETTE nødvendig?

Bortkastede penger innså jeg i dag da jeg til min forferdelse så asfaltrestene som lå igjen etter de to fjellene.. Rast og revet bort, to store fjell til ingen annen nytte enn understellsskraping og fangerknuseri!

Tenk å bruke så lang tid på å lage noe man to uker senere måtte rive bort igjen! Nei, våre kjære landsmenn i veidirektoratet er rene skjære marsboere!

Så til minne om fjellene som forsvant skriver jeg denne bloggen! Måtte det som ligger igjen av dere skrape opp og totalrassere lakken på Gul, et evig minne om de to ukene vi hadde sammen!

Knips, knips....

5000 bilder på tre dager er vel en fin sum å skryte av!

Agnete har bodd her de siste dagene og vi har benyttet hver ledige anledning til å knipse i vei. Oss, hestene, hundene, mennesker og så videre...

I tillegg var det Nina Trening i helgen og begge to fikk brynt seg på Schubert. Brynt seg blir vel kanskje feil definisjon, siden hesten gikk som ei klokke og gjorde det han ble bedt om og litt til.

I går tok vi med oss Wilma, hunden til Lennart og Eros på besøk til Ravel på Vigra. Da kobelene var koblet fra la begge to på sprang, og jeg ble skremmende klar over at kanskje Wilma spiste sauer til lunsj. Ingen kommando fungerte og jeg la på sprang for å redde sauene, dog til ingen nytte! Wilma hadde ingen høye tanker om lammekoteletter og laget ikke så mye som et bjeff mot sauene. Neida, de var bare ment for å løpe etter, ikke noe annet. Eros prøvde desperat å holde følge, men bena strakk nok ikke helt til, så han fant seg en sauepære å spise litt på (æsj).

Hestene der imot synes Wilma at kunne trenge å jekkes ned litt. Hun småbet og løp i bena på dem til Ravel gikk seg lei. Han gikk rett og slett til angrep på det lille dyret som ikke ville høre etter. Heldigvis var Wilma rask på foten og hoppet lett unna en rekke lange ben som ble sendt i hennes retning. Hun slengte seg til slutt på ryggen og tryglet om nåde. Da ga Ravel seg!

Lange dorme dager, stygt vær og timer bak pcn, er det den siste tiden har bestått av. Takk og lov for enda en uke med ferie!

Got 2 love <3

Smak av honning...

Sommerdagene tussler seg av gårde og snart står skolestart for tur. En fin mix av skrekkblandet fryd og tiltaksløshet, er det som fyller tankene mine rundt dette... Ser ikke frem til å pendle, men vil heller ikke bo der inne, HVORFOR kan man ikke studere slikt i Ålesund? Døgnet mitt har for få timer fra før av!

Sola kommer og sola går, man vet aldri om det skal regne eller stråle, du rekker ikke kaste deg ut i sola, før du må inn å kle på deg igjen, slik er livet på sunnmøre!

Akkurat nå sitter jeg i sofaen og ser på gråværet ute. Har tusslet meg en tur rundt vannet med Eros og burde egentlig ha ryddet kjøkkenet før jeg plasserte meg her. Men den tid den sorg.

Det er så rart å tenke på at min kjære lille bestevenn og turkameraet er begynt å dra på årene. Allerede seks år, til tider halt og noe latere enn i sine yngre dager. Det blir forferdelig rart den dagen han ikke er mer og ingen møter meg bjeffende i trappa med logrende hale. Heldigvis har Havanaisen svært høy gjennomsnittsalder, så er jeg heldig og helsa holder, så har jeg han kanske åtte ni år til?

Jeg er like rastløs...

Rastløsheten gir seg ikke og jeg er til stadighet på farten. Gjerdet jeg lovde å male har jeg ikke kommet i gang med, men det skal bli, det skjer.. Bare ikke akkurat nå. Det må skje noe hele tiden, mindre tid til å tenke, mindre tid til å gruble, holde meg i aktivitet..

Her en dag spiste jeg pizza hos Lars Harald, tidenes beste posekokk! Vi sitter der og aner fred og ingen fare på verandaen, da plutselig en av disse svarte og gule med sot på vingene kommer flyvende. Hendelsesforløp: Hyperventilering, hyling, rop etter mamma, sprelling me beina og "GNISTR"! DØD! - Elektrisk fluesmekker, genial oppfinnelse. 100 kroner til den som kan gi meg en realistisk plass å skaffe seg en slik! En livsforandrende revolusjon for alle vepsofober!

Ja til utrydning av veps...

Another day goes by...

Am I not pretty enough?Is my heart too broken?Do I cry too much?Am I too outspoken?Don’t I make you laugh?Should I try it harder?Why do you see right through me?

I live, I breathe, I let it rain on me,I sleep, I wake, I try hard not to break,I crave, I love, I’ve waited long enough,I try as hard as I can.

Am I not pretty enough?Is my heart too broken?Do I cry too much?Am I too outspoken?Don’t I make you laugh?Should I try it harder?Why do you see right through me?I laugh, I feel, I make believe it’s real,I fall, I freeze, I pray down on my knees,I hope, I stand, I take it like a man,I try as hard as I can.

Am I not pretty enough?Is my heart too broken?Do I cry too much?Am I too outspoken?Don’t I make you laugh?Should I try it harder?Why do you see right through me?Why do you see, why do you see, why do you see right through me?