onsdag 8. desember 2010

Elli Goes 2 Frisøren!



Før frisørtimen...
Kort blogg, men må bare dele dette syke fenomenet med dere!!! Ellie (Løvetannens Rivers Of Dream) var så søt og lang og fin i luggen da hun ankom familien søndag for to uker siden! Lennart hadde ansvaret for dem de to påfølgende dagene og da jeg etter det skulle løfte henne opp fra buret for å kose litt, så fikk jeg meg LITT AV ET SJOKK!!! kan en si!



Den lille langhåra krøllejenta var blitt en korthåret "teddy". Kalibra har skrellet henne for pels og ikke lagt igjen så mye som et hårstrå i buret! (HVOR GJØR DE AV DET???) Hun burde jo i teorien drite pels i metervis, men alt ser normalt ut fra bakenden =P



Vi får håpe Kalibra snart gir opp forsøket på rollen som den kvinnlige utgaven av Jan Thomas og innser at det må finnes et mer passende yrke for henne enn frisør!



Her er resultatet av Kalibras første kunde:

Etter frisørtimen!

Kalibra meddeler at hun gjerne tar imot kunder som ønsker seg en klipp av stor forsiktighet! Prisene ligger fra en gullerot i timen og oppover!






onsdag 1. desember 2010

En helg med MANGE særskilte momenter =P

Helgen som gikk var heidundrendes kjekk, men også forferdelig kjip! Jeg hadde kastet meg med på en sånn Marsvinutstilling i Fredrikstad og skulle reise sammen med Elisabeth og Lisbeth fra Pandoras og Valkyries marsvinoppdrett! Det hele startet med biltrøbbel og jeg burde jo ha tatt hintet, men den gang ei, for Monica har en løsning på ALT hun og denne gangen ble det POLOEN som skulle få gjennomgå!

Løvetannens River of Dreams (vårt nye tilskudd)


Vi prøvde oss frem med tanke på plassering i bilen allerede torsdagen. Det var vel et faktum at det kom til å bli trangt, men hva gjor vel det for et par timer opp og ned?


Fredagen kom så alt for fort og jeg tok siste marsvinbadet ti på åtte om morgenen. Elisabeth kom midt i føningsen og jeg gikk så ut for å starte opp PoloBroom.


Merk deg nå at jeg her får mitt andre hint om at jeg ikke burde dra.... Jeg entrer garasjen hvor en bensintom Broom hadde stått i to dager. Han hadde fått sitt påfyll via en kanne og da han protesterte høylytt mot å starte, så tenkte jeg bare; SKITT! Han har VIRKELIG vært tom for bensin! Men så startet han da omsider og vi fikk stablet alt som skulle med inn i bilen!

På Vikebukt kom Lisbeth med hurtigbåt og hun ble også møysommelig plassert i baksetet på Broom, vi rullet videre og første stopp ble Åndalsnes for tanking og matinntak. Jeg får nå mitt TREDJE hint om at YO, du bør ikke dra med deg Broom på tur! Jeg satte han i første gir og ga gass ut fra plassen, han ruste seg veldig opp før han plutselig rykte fremover og vi la i vei videre..

Etter en noe kald tur med minusgrader nærmere 30 og en kupevifte som protesterte vilt mot dette, så kom vi omsider frem til Sandra i Fredrikstad, hvor vi skulle sove. Jeg hadde nå fått mitt FJERDE tegn på at Broom hadde problemer. Hele to ganger hadde han hoppet ut av femte gir og slitt med å finne det tilbake!


Uansett så fant vi til slutt frem hos Sandra og jeg må bare få si Tusen takk til Sandra for overnatting og koslig opphold! Det var kjempe kjekt å møte deg og du er herved lagt til i min VIP. liste! Det samme gjelder Hege Anita og hennes mann som også sov hos Sandra! Kosligere mennesker skal man lete lenge etter!


Lørdagen kom og utstilling stod for tur, først ut var Kalibra som stillte i klassen Junior Pet! Hun fikk fine kritikker, men dog synes de hun var litt for baby i kroppen og mente at hun krevde mer utvikling før hun skulle få Cert! Helt greit for meg for det var jo kjempe gøy i seg selv å få papirer med kritikk på henne =)

Neste mann ut var Manfred (som da faktisk også ER Pet og ikke rasedyr). For å si det slik da så hadde jeg INGEN forventninger til min lille WannaB Sheltie med rakett i rompa og høy hylefaktor! Manfred stilte i Pet 5-8 mnd (Under senior ved BIS). Men Manfred kunne virkelig å imponere og slo på stortromma som storsjarmør som både løp inn i jakka på dommer. slikket på hendene og pratet kontinuerlig!



Det ble litt av et sjokk da MANFRED ble ropt opp til BiS uttak for BEGGE dommerne! Selvfølgelig hadde jeg ingen forventninger til dette, men gøy at han var blant de beste var det jo likevel! Han stillte jo sammen med Seniorene og der var mange flotte dyr med bedre utvikling og kropp enn min lille stjerne!

Ved premieutdeling så ble vi jo da ikke ropt opp til noen BIS plassering, men til min store overraskelse så fikk han seg en HP (hederspris) og et Cert! Den dommeren som ikke gav han noe hadde faktisk skrevet at jeg hadde klippet han i nerven på ene foten fremme og trakk poeng for dette. Men Manni har ikke vært klippet på en måned og der var ingen antydning til skade på nerver så langt noen av oss andre kunne se! JAJA!


Omsider begynte de med Klippet Langhår som Fantasy skulle være med i. Han fikk også massevis av positiv kritikk og luggen hans ble spesielt fremhevet som utrolig god. Men i en alder av åtte måneder, så er det visst vanlig at Peruaneren er litt henslengt og lang i kroppen, så det ble heller ikke noe på denne karen for denne gang! Jeg har lest at man med fordel skal drøye å stille peruanere, der fikk jeg beviset =) Men for all del!!! Gøy med kritikk og massevis av ros var det likevel!



Som et nytt tilskudd i flokken min, fikk jeg også med meg alpacaen Løvetannens River of dreams hjem igjen! Søteste lille vesenet jeg har sett på lenge!!!

Søndagen kom etter en evig lang lørdag og allerede kvart på åtte så reise vi fra Fredrikstad. Broom gav ingen tegn til problematikk og jeg var storfornøyd med det!



Vi nærmet oss lillehammer med stormskritt og bensintanken den nærmet seg nada. De siste kilometerne var nervepirrende, men Broom han kom seg frem og vi fikk tanka! Da vi skulle ut fra bensinstasjonen så ville ikke Broom i gir! Det var IKKE snakk om! Jeg lette og lette etter et sted å plassere, men ingen av girene var inntakt! DÆM! Omsider fikk jeg nærmest sparka han i fjerde gir og vi rusa oss ut i åtti sonen igjen!



Pappa og mamma hadde vært i oslo denne helgen og lå ikke så langt bak oss (heldigvis). Jeg ringte dem og det viste seg at de skulle til å passere oss i det øyeblikket. Jeg rullet meg inn på neste Statoil og gikk inn for å kjøpe girkasseolje i håp om at det skulle hjelpe! Lite tenkte jeg på at jeg verken hadde bukk eller pumpe til å fylle på.... Pappa kom og pappa krangla, bensinstasjonen var sarkastisk og ubehagelig og viste ingen ønske om å hjelpe oss. Det VAR søndag så vi MÅTTE vente til Mandag og i bilen hadde vi 20 marsvin som ikke hadde tenkt å overleve et døgn i kulde! Vi prøvde så NAF som kunne kjøre oss til nærmeste verksted, men som sagt så var det jo søndag så ingen hjelp var det å få før mandag!

Oppgitt og fortvilt i kommunikasjon med både Lennart, Kim, Hurlen, Pappa, Mamma og diverse andre jeg kunne komme på, så sparka jeg Broommen tilbake i fjerde gir og rusa meg gjennom Lillehammer sentrum. Veiarbeid og 30 soner er ikke akkurat atraktivt når man bare har et gir, men da vi var gjennom det verste, så virket det til at Broom syns det var OK å gå et stykke til.



Lennart ville forresten kjøre oss i møte med bilhenger også slik at vi fikk skyss det siste stykket hjem og belastet girkassa så lite som mulig. Vi hadde nå tapt nærmere TO TIMER på tulleriene, men Broom var NaziMonster og som kim sa; Poloen går om den så går i stykker =P Til trollveggen kom vi oss ihvertfall og der kom Lennart å hentet oss med henger (HELTEN MIN). I isende kulde og sterk vind ble Broom lastet på og jeg med mine vonde hender ble så dårlig at jeg hang i en Kiwipose fremover i bilen i håp om å få til å spy! Men så ga det seg og alt fikk litt happy ending.


Da vi kom hjem tok jeg farvel med Elisabeth og Broom tok farvel med trøblerier. PLUTSELIG så funka alle girene igjen utenom R???


Uansett så ble det en svært så innholdsrik helg og jeg var sånn PASSE sliten da jeg omsider entret senga for å lese til eksamen! Og i senga har jeg blitt siden, med åtte pensumbøker på fanget og påbegynt den tredje markeringstusjen!



Ønsk meg lykke til i morgen og kryss alle fingre! Det er kjipern å gå fra A til F i pedagogikk!

søndag 7. november 2010

Til min aller beste venn...

Ikke bare for det du gjør, men også for det du sier, det finnes alltid en sammenheng mellom disse og du er en mann for dine ord... For det og for alt du er så elsker jeg deg!

Det er forferdelig vanskelig å beskrive deg i en kort blogg så det skal jeg ikke prøve på, men forhåpentligvis så ser du det gjennom dagene at du betyr mye, håper jeg gjenspeiler det...

For en så liten ting som sjokolade i en grønn bøtte fra spar, til spasertur til kuene for å ordne mat til 7... Eller rett og slett jorden rundt for å hente meg en hestehenger, du er alltid til å regne med og om så et lite løft på brynet, så er det sjelden protester... At vi kan drøfte ting er fint, så blir ikke det alt for mange overilske avgjørelser tatt! Og at innholdet av levende vesen i leiligheten stadig vokser, det tar du på strak arm! Flere å vise omsorg for, du ER omsorgsfull...


Tiden går forferdelig fort og vi har allerede vært sammen en liten evighet, du er viktig, du er riktig - du og jeg alltid!


Tøff tid? I KNOW, men håper du ser at jeg er der for deg og at alt er en mening i en større plan!


Tusen takk for en kjempe fin helg, uke og godt selskap i skolefri/sykemeldt periode! Det er ikke så ille å gå/ligge hjemme når du er der!


<3>


mandag 4. oktober 2010

This is just a long goodbye...

En venn, et smil, en tidvis irriterende renslig person... En bogg..


Det har vært en teit uke og det hele startet med en fatal tabbe torsdag fra min side, som gikk ut over flere enn meg selv! Trakka i salaten kan man vel si! Men det er lite å gjøre med det nå, ting blir som de blir for vi kan ikke spole tilbake tiden, men vi kan jo alltids mimre på det gode og forsøke å legge det som ikke er fullt like flott bak oss!
Et kinesisk ordtak sier: Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over deg, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår, en fin påminnelse om at vi må la livet gå videre....

Fredag forlot du oss kjære venn, huset føles tommere enn noen gang og man kan ikke lenger høre støvsugeren som går over gulvet, eller den siste tidens sus av oxygen apparat...

Å miste noen skaper et sår som bare kan gro om man er sterk nok til å legge det bak seg.. Man kan fylle det med minner og gode tanker og slik vil det med tiden lukke seg. Alt for mange dveler med det som skaper sår, dårlige episoder, bitterhet, men det vil aldri fungere og til syvende og sist er det bare en selv som blir skadelidende!

Bogg var en enestående dame med masse humor, en smittende og hjertelig latter, en familievenn og sist men ikke minst en dame med bein i nesen! Hun har vært der hver dag i to år, når jeg kom fra skolen eller bare når vi ble invitert opp på middag. Det VIL bli et savn og det vil ta tid, men med tiden vil kanskje tomrommet forsvinne..

Mennesker utgjør forskjellige ting, noen gjør seg mer bemerket enn andre og jeg kan vel si at Bogg faller under denne kategorien; En bemerkelsesverdig dame som brukte tiden sin på å hjelpe de rundt seg. En venn og et selskap som Wilm vil savne når hun går alene på dagtid, et menneske med overflod av omsorg...

At du ble revet bort fra oss har fått meg til å tenke; Ingen lever evig og der er flere rundt oss som når som helst kan forsvinne... Vi må bli flinkere til å vise at vi setter pris på hverandre og at vi bryr oss om hverandre for en dag så har man ikke muligheten mer. Et smil, noen vennlige ord, en klem, en tanke, det lille du gjør kan utgjøre så mye for den det gjelder...

Hvil i fred vår alles kjære venn.... I hjertet gjemt, blir aldri glemt!


mandag 20. september 2010

The show must go on...



Etter en hard helg med KM (som jeg ikke fikk verken delta på eller bidra til), så har endelig lungebetennelsen begynt å slippe! Det hjalp godt å få Ventoline og nå ser det ut for at jeg kanskje snart kan bli frisk?


Uken som har gått har vært hektisk. Vi har hatt gruppearbeid i pedagogikk og i dag fremførte vi. Selv syns jeg at jeg ble veldig stammende og nervøs, måtte se på manus i ny og ne osv, men vi fikk masse positiv feedback! Og ENDELIG er vi ferdig!

Det står mange arbeidskrav på agendaen fremover i begge fag, men jeg tror det skal gå fint! Det er gode frister og stoffet er spennende!

Sånn ellers så ser det ut til at vi skal få ENDA et nytt familiemedlem... Valkyries "K" som hun foreløpig heter, er en liten sheltie jente fra Molde. Det kan bli spennende med en dame i marsvinguttegjengen!




Schubert har hele sykdomsforløpet gått veldig utover. Det har blitt lite ridning (ingenting for å være nøyaktig), uten om en flott innsats fra Martine i ny og ne. Han viser enorm progresjon og det er alltid like gøy å legge han ned og åpen før vi avslutter økten! I dag for eksempel, hadde jeg med meg Marius og Lennart i stallen for å få litt hjelp! Da ble det fortgang i både den ene og den andre saken! Schu fikk tømt boksen sin, paddocken sin, planert hullene han har gravd i den, laget til mat med mer. Jeg der imot fikk den glede å bruke det jeg hadde av energi til å ta meg en liten bakkeøkt! Krangling var jeg ikke klar for, selv om jeg sort of var forberedt. Med så lite trening i det siste og i tillegg har han stått de to siste dagene, var jeg klar for en eksplosjon i ridehallen.



Men Schubert overrasker stadig og viste seg å være helt eksemplarisk, ja faktisk MER enn som så! Han var myk og fin og la seg forran lodd i en avslappet form UTEN at jeg trengte å stresse meg opp og bli anspent... Jeg var super fornøyd da jeg plasserte han i boksen sin for natten!

I morgen er det en ny gruppe som skal i ilden i pedagogikk og jeg gleder meg til deres presentasjon! Ferga går 07.50, så nå må jeg vel finne puta!

Sov godt <3

Klem fra Monica =)



klem fra Monica =)

fredag 17. september 2010

Lungebetennelse gjør sin entre`


Jepp, lungebetennelse har jeg altså ballet på meg, jeg vet ikke hvordan og det er heller ikke så vesentlig. DET ER VONDT og det er plagsomt og dreper all kondisjon og ork.

Det har blitt mye sofaen med marsvina den siste tiden og lite stall og ridning... Hundene har for det meste måttet lufte seg selv (stakkars) og jeg gjesper høyt når jeg hører ordet "lage middag".


I helgen er det KM i dressur på Sula, jeg og sykdommen min er så klart ikke deltakende... Surt, MEN nødvendig! Jeg må rett og slett henge i å bli frisk, for mandag har vi fremføring av seminar gruppearbeid for klassen... *sjelve*.


Det er lite å si om dagene som har gått, jeg er sengeliggende for det meste og prøver å holde meg i ro. Lennart, Martine og Nina har vært flinke samarbeidspartnere på hestefronten...


Det blir nok tatt ørten bilder i helgen, så jeg gleder meg STORT til å få slenge dem ut etterhvert!


LYKKE TIL TIL DERE SOM SKAL STARTE! Ill b there Knipsing ;)


Hugs fra My

mandag 13. september 2010

Tiden raaaaser

Tiden går så uendelig fort... dagene blir til uker, uker til måneder og måneder til år..

Det er over ET ÅR siden jeg fant ut at Lennart var litt mer enn bestevennen min, det er mer enn ET ÅR siden jeg fant den firbente som lyser opp hverdagen når jeg ikke er med Lennart. Det er også mer enn ET ÅR siden Lennart fikk sin firbente inn i vår lille familie og Wilma er virkelig et lyspunkt i hverdagen; ALLTID blid!

For bare noen dager siden (åhoi, faktisk så er det blitt noen måneder siden allerede), så fikk jeg et innfall og ønsket meg så fryktelig marsvin igjen og marsvin ble det altså etter å ha overtalt Lennart med list og lemp.. Manfred ble nykommeren og er en liten sheltie hanne født i mai! Han er hvit og grå med cremfargede flekker og litt svart! Han snakker og snakker og sjefer voldsomt med sin samboer til tider.... Samboer sa du?


Det gikk ikke lang tid før vi innså at det ble litt kjedelig for "Manni" å være alene... Så etter en liten kikk på finn.no, så fant Lennart ut at det skulle bli en drolt til i huset fra en oppdretter på Ellingsøya. Pandoras Final Fantasy heter det siste tilskuddet og er en sort og cremfarget Peruaner. Han er langhåret til tusen og har en lys stripe på siden som ser profesionelt farget ut hos en frisør! =P


Ellers så har jeg og Schubert hatt en fin start på høsten! Vi har allerede vært på to stevner siden han kom fra beite og hentet med oss premie fra begge. Han er utrolig positiv for tiden og nå er det faktisk lenge siden ryggen min har trøblet så treningen har virkelig fått kontinuitet.

Sånn ellers så måtte jo så klart skolen starte en gang også, tre dager skole i august, to uker fri og nå fra i morgen av har jeg to dager undervisning denne uken. Bøker er dyrt, forsikring er dyrt og alt må jo så klart ha ca samme forfall... Det endte derfor med den tunge avgjørelse - Gul måtte selges...
Du ler sikkert litt nå, for å selge en bil kan vel ikke akkurat være så tøft... Men det er det! Det er KJEMPE tøft!
Bilen i seg selv har jo ingen livsverdi, den er jo tross alt en bil, men minnene rundt både kjøpet og tiden vi har hatt, de forsvant liksom litt da Gul ble hentet på Vigra og reiste til Trondheim til sin nye familie...

Han blir dypt savnet, men pengene han etterlot seg, DE kom godt med!
Biler kommer og biler går!
Som du sikkert forstår så må jeg jo ha bil når jeg skal komme meg til Volda... Den nye tilskuddet ble derfor "Brum", som er en liten søt lillablå Polo 6n.
Det er ikke få ganger jeg har sverget å aldri kjøre vw, men når tilbudet stod for dør og prisen var HELT upåklagelig, så måtte jeg nesten bare la fornuften avgjøre...

So leis, da har dere update fra den siste tiden! Kjenner et bloggrush nærme seg og skal prøve å komme med update LITT oftere!
*hugs and kisses*
- Her kommer bilder av gull guttene btw...




onsdag 10. mars 2010

Effektiviteten lenge leve...

Heisann hoppsann, nå oppdaterer jeg så det ljomer i veggene av tastaturet! Her er alt alle tiders og jeg storkoser meg i praksis.

Tenk at jeg som var så negativ, fikk en så positiv opplevelse. Kjempe greie, fantastiske mennesker som både støtter og hjelper meg, i tillegg til 20 herlige, svært forskjellige under å boltre meg med.




Har liksom fått litt gutsen tilbake og skriver regelmessige og utfyllende logger for hver dag, i tillegg til å levere det jeg skal i tide (joho) og legger meg til riktig tid (nei, jeg sovner ikke til riktig tid, men øvelse gjør mester).


Også går jeg jo da selvfølgelig og gleder meg grønn til å få lønn og få nedbetalt litt gjeld som noen ganger er opp etter ørene. Den 20 mars er det også vintercup finale og jeg satser på at Schu er så pass frisk til da at han kan få startet noen klasser der.


I dag har jeg vært super effektiv. Jeg dro i barnehagen klokken ti, etter å ha luftet eros, ryddet litt på rommet, gjort unna noe skriftlig arbeid og spist en noe merkelig frokost. Jeg var i barnehagen til 14.00 og da raaaste jeg i stallen for å få unnagjort hesten. Han har som sagt stått litt i det siste og jeg har nå begynt å sette han litt i gang igjen. Da jeg ankom stallen var klokken 14.21 og jeg nærmest løp ut av bilen, plukket med meg forbøtter og poser og løp opp trappa, slengte fra meg utstyret, hentet en trillebår, laget til foret som står oppe, kastet alt i trillebåren, raste ned trappen MED trillebåren, stoppet ved inngangen til stallgangen, dro med meg bøttene til veterinærboksen, fyllte vann i foret, satte dem tilbake i trillebåren, slengte fra meg foret forran boksen, åpnet boksen, møkket, gikk for å tømme, satte fra meg trillebåren, tok med meg hjelm, sal og trinse tilbake til boksen, fikk av han dekkenet, børstet fort over han, salte på, gikk i hallen og skrittet 10 minutter, hadde en effektiv økt med vekt på halvparader, han svarer bedre for sete nå og jeg får han ikke like lett hengende i tøylen og på forparten. Jeg skrittet ned SAMTIDIG som jeg stappet i han gullerøtter, gikk tilbake med han til boksen sin, tok av utstyret, slengte på igjen dekkenet, tok med meg utstyret, hengte det fra meg og gikk ut døren, satte meg i bilen, hentet wilma, kjørte hjem, luftet Eros, skrev logg, dusjet, skiftet, sa hei til lennart, spist middag, raste på foreldrefest, dro derfra klokken syv, var på møte kvart over syv, kom hjem 21.30!


Hva kan jeg si? Litt svimmel, dehydrert, men alt i alt kjempe fornøyd med den fantastiske dagen min som har gått i hundre og nills.


Nå er det bare å glede seg til en ny dag i barnehagen, for det gjør jeg virkelig, gleder meg altså. I morgen skal jeg være fra 10.00 til 16.30 og etter dette skal jeg møte Lennart, så skal jeg på møte også blir det å rulle hjemover å finne sengen!


Til helgen har jeg jobbings lørdag og søndag og det ser jeg for første gang på lenge ikke frem til. Å jobbe syv dager i uka er hardt, spesiellt når fem av dagene er uten lønn...


Vel, det var alt fra denne kanten ;)


xo xo Moccatjokka ;)

søndag 7. mars 2010

Helga tar alltid slutt...

Det hele startet med en brøler fra høyskolens side som førte til at vi plutselig hadde en uke fri! Også vi som ikke skulle ha vinterferie privelegium, fikk plutselig noen heidundrenes dager uten en ting å gjøre!

Jeg tenkte først at jeg skulle jobbe litt, men så ble vakten avlyst og der stod jeg og innså plutselig at denne liksomferien som ikke skulle eksistere, raste av sted uten at jeg fikk følge med ;)


Vel, ryggen fulgte ihvertfall ikke med kan man si. Etter en smell i senga å en hånd som bare ville sove, startet migrenen sin vandring opp ryggraden og campet like godt i mesteparten av hjernen min, snufs!

----------------------------------------------------------------------------------

Fredagen kom, uten noen konstruktive gjøremål på programmet, så da ble gode råd dyre og Nina ble innkallt som aktivitetsleder! Nå er det ikke frøken Karlsson vi snakker om nei for hun satt pent plassert i ridehallen iført ti lag med klær og en toppet liste med ivrige elever. Jeg der imot måtte pent finne meg i det faktum at Schubert har voksesmerter og fikk seg en velfortjent vinterferie! Uansett.. tilbake til Nina!
Dagens aktivitetsleder ble altså Bratthaug som utfører sin førstegangstjeneste under mitt beinharde regime! Tar Schu på dagen gjør hun og ryggen min den jubler av begeistring!


Ut på kvelden ankom hun altså Fiskerstrand og Alias og en gjeng med andre individer ble også plukket frem. Det hele tok litt av og før vi visste ordet av det var klokken plutselig blitt nesten ett. Da kastet vi oss i Gullars som er frisk som en fisk og klar for Spotify og subdunkdunk med mange eventyr på lager! Vi rullet oss en runde ut mot byen, før vi snudde nesen hjemover og jeg innså igjen at ENDA en dag var gått...

Lørdag ble altså en noe festlig dag med gamle Bring it on - filmer, snacks og kos, natten kom også var det plutselig søndag!


-------------------------------------------------------------------------------

Etter å ha ballet meg hjemover og funnet sengen og pcn, raste jeg til Lennart som stod midt i et katastrofeområde av dimensjoner! For hvem skulle tro at fem liter Mobil1 super 3000 - olje, kunne gi så fatale konsekvenser for en isdekket asfalt?


Nattens regn hadde tatt seg en liten Tango med den mørke flekken og neste dag så var det fri flyt! Vi lette frem thermodresser (takk vår gud i himmelen for denne oppfinnelsen), spader og spett og høytrykkspyler uten høytrykk! Og etter noen timers arbeid, så var asfalten tilnærmet godkjent igjen! Resten av området var et kapittel for seg selv! Så nå har jeg pent bedt regnet om å komme i strie strømmer og rydde opp etter festen sin selv! Makan til frekkhet!


------------------------------------------------------------------------

Mandag nærmer seg, mandag kommer, bare 53 minutter igjen også er vi klar for praksis klokken 8.30 ! Jeg grugleder meg og har plassert alle tendenser til sosial angst bakerst i de mentale rekkene av galskap! Nå skal vi kose oss med ungene i to måneder, skrive alt for mange sider, tenke kreativt og nytt og nyte tilværelsen som en pendler, midlertidig ute av drift!

Måseide Barnehage her kommer jeg....


Ha en fin uke, vi skrives plutselig.


xo xo Moccatjokka ;)

fredag 12. februar 2010

Life`s a Song...

Jaada, jeg har tatt hintet... Ikke så alt for mange innom her, men storkoser meg med å skrive likevel jeg og har begynt å få en forståelse av at litt for mange av bloggene mine er basert på en eller annen sang =P Men når man tenker seg om så skrives det ufattelig mange sanger iløpet av et år og om alle verdens temaer.... Og da skal det LITT til å ikke finne en sang som passer akkurat DITT humør, DIN situasjon, DINE følelser.... Akkurat nå er livet mitt litt Fredag av Trang Fødsel.... Her er min lille vri ;)



Mandag - av Monica Yvonne Særsten ;)
Av mine skader ble jeg klok,
det hjelper veldig liiiite,
- mitt livs refreng.
Jeg satser alltid alt på hest,
men velger veldig skjelden den som hopper best.
Så nå må jeg ta tak,
det begynner å bli kriiiise.
- Mitt livs refreng.
En masse krav som strømmer på,
Først tok de bilen min,
Så tok Mariell (Aamelfot =P ) Tv`n å!
Ref: Men det er først på mandag.
Og alt kan ennå skje.
Så jeg kan bare slappe av
Det vil jo alltid helst gå bra.
Men det er først på Mandag,
På mandag får vi se....
Selv om jeg mister all kontroll,
Så har jeg noen ganger æren i behold!

(Lennart!!! Her har du ditt vers)!
På jobben gikk det skjeis.
Og dama fant en annen,
- Mitt livs refreng.
En hverdag uten smil,
Jeg fikk et brev i går,
Nå vil de kanskje ta min bil...
Ref!
Okey, vi sliter litt om dagen...
Vi har nok ryki på en smell,
Men jeg er ganske sikker på at dette kommer til å gå seg til likevel...
Jeg vet jo godt hva jeg må gjøre.
Det er ikke egentlig noe stort problem,
Må bare sørge for å sette tingene i system.

Men det blir først på MANDAG,
Da blir allting bra.
Og at jeg hadde mine tvil,
Det vil jeg minnes med et smil.
Ref....



Tror ingenting kan beskrive livssituasjonen pr nå bedre =P Og igjen takk for meg og God helg ;)

Det ordner seg, det gjør det alltid....
(beklager at versene ikke blir skikkelig delt, men bloggen klikka)

onsdag 3. februar 2010

Natta fornuft, god morgen Mysann...

Mel: Teddybjørns vise!




Dette er historien om en liten My,

som var med tiden blitt litt lei av å bo ved en by.

Og visa er så sørgelig og visa er så trist,

men hvem vet kanskje blir det slik at alt går bra til sist?

Et døgn har rundt 24-timer, det er ikke nok,

med alt for mye som skal gjøres får snart Myen sjokk!

Om ikke Gud kan gi oss bare et par timer til,

så må nok Nina trå til litt å hjelpe og vær snill.


Det er visst ikke bare bare å klare seg selv,

og Myen har så mangt å gruble på når det blir kveld.

Hun lurer på om hundringsen i lomma dekker nok,

til både ferge, drivstoff og eventuelt en sokk =P

Og Gul han ruller trofast om han så blir meia ned.

For teite trailere lar ikke Gullars vær i fred.

Men maten sin den spiser han med iver grådighet,

for dyr bensin det er helt klart det beste Gullars vet!


Denne sangen den ble til rundt klokka tre ei natt,

da Myen ei fikk sove og i senga si der satt.

Hun spurte pent Jon Blund om det var mulig med visitt?

Men Jon Blund ler og liker "Våken My" som skriver dritt.

Hva gjør man når man har gått tom og lønna er langt vekk,

da prøver man å spille rik og littegranne kjekk.

Men sannheten er hard, det roper FirstPrice nudlemat,

for det er det som snart må fylle Lenn og Myens fat.


Og Schubert han har faktisk dette verste for seg selv.

Han er den kjekkeste i verden, men dog likevel...

Så er han også lommebokas evig pengehull,

og lager krøll på planene til det blir bare tull.

Budsjettet som så pent der stod, det har vi atter sprengt.

Den teite pcen som gikk i dassn har My trengt....

Men slik er livet trallallaaa vi synger likevel,

For pc kan vi fikse ved å ringe onkel Kjell.


Det er så mye rart som går i vasken på en gang,

det vil vi prøve fremme ved å lage denne sang,

men tenker vi på goder og de motbakker vi gikk,

så ser man seg tilbake på all oppturen man fikk.

Det kunne nok vært verre, men vi tar det dag for dag.

Og Gul han frakter Myen trygt til alle skolens fag.

Og skulle man gå tom så kan man alltid ringe far,

som kanskje sper på litt om han er riktig kjærne kar!



Jaddah, frustrasjonstømming på sene netter er ingen god ide! Da har overtrøtthumor for lengst inntatt sin plass og fornuften ligger igjen på badet. Uansett... 10 dager som blakk, det kan man vel overleve eller hva?


Skrives plutselig ;)

søndag 31. januar 2010

The M.Y.S - Livin it up`

Heisann hoppsann.. skammelig at jeg faktisk ikke har blogget på mange måneder, men ettersom at bloggen min på hest.no er blitt lagt ned, fant fingrene og skrivedilla`n ut at jeg måtte ta til å oppdatere den her så lenge!

Jeg skal ikke proppe hodene deres fulle med et tonn av kjedelige klisjeer, tenkte bare jeg skulle si at jeg har det fint!
Schubert har vært helt enestående i det siste og går supert både på bakken og i sprangen. Sist trening måtte jeg nesten gråte av glede, fordi jeg var så fornøyd! Han var liksom back in action og ga alt og litt til.


Ellers så går da skolen på et vis også. Har den siste tiden hatt en del innleveringer og en suksessfull matteeksamen. Om knappe to uker har jeg dramaeksamen og denne ser jeg faktisk frem til! Tror det kan bli kjempe gøy!

Ellers så har jeg brukt mye av den siste tiden sammen med Lennart og alt er fint på den fronten! Vi koser oss med alle firbeinte og noen to beinte som er så priviligert å få litt av vår dyrebare tid! Det går i hundre og litt til, både med bil og alt annet som skal rekkes.

Vel, da vet dere ihvertfall at jeg lever og at alt er i beste orden ;)

så blogges vi plutselig!