En venn, et smil, en tidvis irriterende renslig person... En bogg..
Det har vært en teit uke og det hele startet med en fatal tabbe torsdag fra min side, som gikk ut over flere enn meg selv! Trakka i salaten kan man vel si! Men det er lite å gjøre med det nå, ting blir som de blir for vi kan ikke spole tilbake tiden, men vi kan jo alltids mimre på det gode og forsøke å legge det som ikke er fullt like flott bak oss!
Et kinesisk ordtak sier: Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over deg, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår, en fin påminnelse om at vi må la livet gå videre....
Fredag forlot du oss kjære venn, huset føles tommere enn noen gang og man kan ikke lenger høre støvsugeren som går over gulvet, eller den siste tidens sus av oxygen apparat...
Å miste noen skaper et sår som bare kan gro om man er sterk nok til å legge det bak seg.. Man kan fylle det med minner og gode tanker og slik vil det med tiden lukke seg. Alt for mange dveler med det som skaper sår, dårlige episoder, bitterhet, men det vil aldri fungere og til syvende og sist er det bare en selv som blir skadelidende!
Bogg var en enestående dame med masse humor, en smittende og hjertelig latter, en familievenn og sist men ikke minst en dame med bein i nesen! Hun har vært der hver dag i to år, når jeg kom fra skolen eller bare når vi ble invitert opp på middag. Det VIL bli et savn og det vil ta tid, men med tiden vil kanskje tomrommet forsvinne..
Mennesker utgjør forskjellige ting, noen gjør seg mer bemerket enn andre og jeg kan vel si at Bogg faller under denne kategorien; En bemerkelsesverdig dame som brukte tiden sin på å hjelpe de rundt seg. En venn og et selskap som Wilm vil savne når hun går alene på dagtid, et menneske med overflod av omsorg...
At du ble revet bort fra oss har fått meg til å tenke; Ingen lever evig og der er flere rundt oss som når som helst kan forsvinne... Vi må bli flinkere til å vise at vi setter pris på hverandre og at vi bryr oss om hverandre for en dag så har man ikke muligheten mer. Et smil, noen vennlige ord, en klem, en tanke, det lille du gjør kan utgjøre så mye for den det gjelder...
Hvil i fred vår alles kjære venn.... I hjertet gjemt, blir aldri glemt!
Det har vært en teit uke og det hele startet med en fatal tabbe torsdag fra min side, som gikk ut over flere enn meg selv! Trakka i salaten kan man vel si! Men det er lite å gjøre med det nå, ting blir som de blir for vi kan ikke spole tilbake tiden, men vi kan jo alltids mimre på det gode og forsøke å legge det som ikke er fullt like flott bak oss!
Et kinesisk ordtak sier: Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over deg, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår, en fin påminnelse om at vi må la livet gå videre....
Fredag forlot du oss kjære venn, huset føles tommere enn noen gang og man kan ikke lenger høre støvsugeren som går over gulvet, eller den siste tidens sus av oxygen apparat...
Å miste noen skaper et sår som bare kan gro om man er sterk nok til å legge det bak seg.. Man kan fylle det med minner og gode tanker og slik vil det med tiden lukke seg. Alt for mange dveler med det som skaper sår, dårlige episoder, bitterhet, men det vil aldri fungere og til syvende og sist er det bare en selv som blir skadelidende!
Bogg var en enestående dame med masse humor, en smittende og hjertelig latter, en familievenn og sist men ikke minst en dame med bein i nesen! Hun har vært der hver dag i to år, når jeg kom fra skolen eller bare når vi ble invitert opp på middag. Det VIL bli et savn og det vil ta tid, men med tiden vil kanskje tomrommet forsvinne..
Mennesker utgjør forskjellige ting, noen gjør seg mer bemerket enn andre og jeg kan vel si at Bogg faller under denne kategorien; En bemerkelsesverdig dame som brukte tiden sin på å hjelpe de rundt seg. En venn og et selskap som Wilm vil savne når hun går alene på dagtid, et menneske med overflod av omsorg...
At du ble revet bort fra oss har fått meg til å tenke; Ingen lever evig og der er flere rundt oss som når som helst kan forsvinne... Vi må bli flinkere til å vise at vi setter pris på hverandre og at vi bryr oss om hverandre for en dag så har man ikke muligheten mer. Et smil, noen vennlige ord, en klem, en tanke, det lille du gjør kan utgjøre så mye for den det gjelder...
Hvil i fred vår alles kjære venn.... I hjertet gjemt, blir aldri glemt!
