Helgen som gikk var heidundrendes kjekk, men også forferdelig kjip! Jeg hadde kastet meg med på en sånn Marsvinutstilling i Fredrikstad og skulle reise sammen med Elisabeth og Lisbeth fra Pandoras og Valkyries marsvinoppdrett! Det hele startet med biltrøbbel og jeg burde jo ha tatt hintet, men den gang ei, for Monica har en løsning på ALT hun og denne gangen ble det POLOEN som skulle få gjennomgå!

Løvetannens River of Dreams (vårt nye tilskudd)
Vi prøvde oss frem med tanke på plassering i bilen allerede torsdagen. Det var vel et faktum at det kom til å bli trangt, men hva gjor vel det for et par timer opp og ned?
Fredagen kom så alt for fort og jeg tok siste marsvinbadet ti på åtte om morgenen. Elisabeth kom midt i føningsen og jeg gikk så ut for å starte opp PoloBroom.
Merk deg nå at jeg her får mitt andre hint om at jeg ikke burde dra.... Jeg entrer garasjen hvor en bensintom Broom hadde stått i to dager. Han hadde fått sitt påfyll via en kanne og da han protesterte høylytt mot å starte, så tenkte jeg bare; SKITT! Han har VIRKELIG vært tom for bensin! Men så startet han da omsider og vi fikk stablet alt som skulle med inn i bilen!
På Vikebukt kom Lisbeth med hurtigbåt og hun ble også møysommelig plassert i baksetet på Broom, vi rullet videre og første stopp ble Åndalsnes for tanking og matinntak. Jeg får nå mitt TREDJE hint om at YO, du bør ikke dra med deg Broom på tur! Jeg satte han i første gir og ga gass ut fra plassen, han ruste seg veldig opp før han plutselig rykte fremover og vi la i vei videre..
Etter en noe kald tur med minusgrader nærmere 30 og en kupevifte som protesterte vilt mot dette, så kom vi omsider frem til Sandra i Fredrikstad, hvor vi skulle sove. Jeg hadde nå fått mitt FJERDE tegn på at Broom hadde problemer. Hele to ganger hadde han hoppet ut av femte gir og slitt med å finne det tilbake!
Uansett så fant vi til slutt frem hos Sandra og jeg må bare få si Tusen takk til Sandra for overnatting og koslig opphold! Det var kjempe kjekt å møte deg og du er herved lagt til i min VIP. liste! Det samme gjelder Hege Anita og hennes mann som også sov hos Sandra! Kosligere mennesker skal man lete lenge etter!
Lørdagen kom og utstilling stod for tur, først ut var Kalibra som stillte i klassen Junior Pet! Hun fikk fine kritikker, men dog synes de hun var litt for baby i kroppen og mente at hun krevde mer utvikling før hun skulle få Cert! Helt greit for meg for det var jo kjempe gøy i seg selv å få papirer med kritikk på henne =)
Neste mann ut var Manfred (som da faktisk også ER Pet og ikke rasedyr). For å si det slik da så hadde jeg INGEN forventninger til min lille WannaB Sheltie med rakett i rompa og høy hylefaktor! Manfred stilte i Pet 5-8 mnd (Under senior ved BIS). Men Manfred kunne virkelig å imponere og slo på stortromma som storsjarmør som både løp inn i jakka på dommer. slikket på hendene og pratet kontinuerlig!
Det ble litt av et sjokk da MANFRED ble ropt opp til BiS uttak for BEGGE dommerne! Selvfølgelig hadde jeg ingen forventninger til dette, men gøy at han var blant de beste var det jo likevel! Han stillte jo sammen med Seniorene og der var mange flotte dyr med bedre utvikling og kropp enn min lille stjerne!
Ved premieutdeling så ble vi jo da ikke ropt opp til noen BIS plassering, men til min store overraskelse så fikk han seg en HP (hederspris) og et Cert! Den dommeren som ikke gav han noe hadde faktisk skrevet at jeg hadde klippet han i nerven på ene foten fremme og trakk poeng for dette. Men Manni har ikke vært klippet på en måned og der var ingen antydning til skade på nerver så langt noen av oss andre kunne se! JAJA!
Omsider begynte de med Klippet Langhår som Fantasy skulle være med i. Han fikk også massevis av positiv kritikk og luggen hans ble spesielt fremhevet som utrolig god. Men i en alder av åtte måneder, så er det visst vanlig at Peruaneren er litt henslengt og lang i kroppen, så det ble heller ikke noe på denne karen for denne gang! Jeg har lest at man med fordel skal drøye å stille peruanere, der fikk jeg beviset =) Men for all del!!! Gøy med kritikk og massevis av ros var det likevel!

Som et nytt tilskudd i flokken min, fikk jeg også med meg alpacaen Løvetannens River of dreams hjem igjen! Søteste lille vesenet jeg har sett på lenge!!!
Søndagen kom etter en evig lang lørdag og allerede kvart på åtte så reise vi fra Fredrikstad. Broom gav ingen tegn til problematikk og jeg var storfornøyd med det!
Vi nærmet oss lillehammer med stormskritt og bensintanken den nærmet seg nada. De siste kilometerne var nervepirrende, men Broom han kom seg frem og vi fikk tanka! Da vi skulle ut fra bensinstasjonen så ville ikke Broom i gir! Det var IKKE snakk om! Jeg lette og lette etter et sted å plassere, men ingen av girene var inntakt! DÆM! Omsider fikk jeg nærmest sparka han i fjerde gir og vi rusa oss ut i åtti sonen igjen!
Pappa og mamma hadde vært i oslo denne helgen og lå ikke så langt bak oss (heldigvis). Jeg ringte dem og det viste seg at de skulle til å passere oss i det øyeblikket. Jeg rullet meg inn på neste Statoil og gikk inn for å kjøpe girkasseolje i håp om at det skulle hjelpe! Lite tenkte jeg på at jeg verken hadde bukk eller pumpe til å fylle på.... Pappa kom og pappa krangla, bensinstasjonen var sarkastisk og ubehagelig og viste ingen ønske om å hjelpe oss. Det VAR søndag så vi MÅTTE vente til Mandag og i bilen hadde vi 20 marsvin som ikke hadde tenkt å overleve et døgn i kulde! Vi prøvde så NAF som kunne kjøre oss til nærmeste verksted, men som sagt så var det jo søndag så ingen hjelp var det å få før mandag!
Oppgitt og fortvilt i kommunikasjon med både Lennart, Kim, Hurlen, Pappa, Mamma og diverse andre jeg kunne komme på, så sparka jeg Broommen tilbake i fjerde gir og rusa meg gjennom Lillehammer sentrum. Veiarbeid og 30 soner er ikke akkurat atraktivt når man bare har et gir, men da vi var gjennom det verste, så virket det til at Broom syns det var OK å gå et stykke til.
Lennart ville forresten kjøre oss i møte med bilhenger også slik at vi fikk skyss det siste stykket hjem og belastet girkassa så lite som mulig. Vi hadde nå tapt nærmere TO TIMER på tulleriene, men Broom var NaziMonster og som kim sa; Poloen går om den så går i stykker =P Til trollveggen kom vi oss ihvertfall og der kom Lennart å hentet oss med henger (HELTEN MIN). I isende kulde og sterk vind ble Broom lastet på og jeg med mine vonde hender ble så dårlig at jeg hang i en Kiwipose fremover i bilen i håp om å få til å spy! Men så ga det seg og alt fikk litt happy ending.
Da vi kom hjem tok jeg farvel med Elisabeth og Broom tok farvel med trøblerier. PLUTSELIG så funka alle girene igjen utenom R???
Uansett så ble det en svært så innholdsrik helg og jeg var sånn PASSE sliten da jeg omsider entret senga for å lese til eksamen! Og i senga har jeg blitt siden, med åtte pensumbøker på fanget og påbegynt den tredje markeringstusjen!
Ønsk meg lykke til i morgen og kryss alle fingre! Det er kjipern å gå fra A til F i pedagogikk!