I`m a Hazzard to Myselv

Don`t let me get me, don`t wanna B my friend no more, I wanna B somebody else....

Kjørte til Volda i dag tidelig, etter ei natt på Eikremslande for en gangs skyld, og fant plustelig en gammel, gammel, hakkette Pink Cd!

Kunne ikke funne musikk som passa bedre til dagens humør! Litt oppgitt over skoleinnsatsen min og ellers alt annet jeg har gjort halvhjertet i det siste!

Akkurat nå har jeg norsk og sitter å analyserer en Ariel historie! Drit dårlig tekst som jeg bare blir oppgitt av! Har så lyst at klokka skal gå litt fortere, bare 17 minutter igjen så er vi ferdig og jeg kan bile hjemover!

Fra klokken 15.00 har jeg fri til 4 november! Skal skrive en oppgave og bare kose meg! Det blir så fantastisk å få koble litt av, slippe å pendle og ha det rolig hjemme! Bruke tid på meg selv, venner, hesten, familien og Lennart <3

<3>

<3 Gjiways Eros Habanero <3

Et nytt kapittel, vil ikke dermed si at alt det gamle legges bort. Familie og venner er vesentlig, så vel som skolen og andre must.. Nok så høyt oppe på listen over "dette vil jeg strande på en øde øy med", ligger hunden min Eros Habanero.

Har du funnet veien til Habaneros hjerte, så har du en venn for livet...
Gjiways Eros Habanero, som han heter så pent, er en seks år gammel Bishon Havanais gutt e. Gjiways Kiwi Kiwi, u. Gjiways Ukarina ue. Sørreds Paraiso Dije Cuba Libre. Han kom til oss Valentines day (14 feb) 2005, bare 400 gram på vekten! Et lite lys i sorgen over permanent ryggskade og slutten på en 11 års land ridekarriere. (MY ASS!)

Eros er den vakreste hunden i verden. Om så hele verden ikke syns det, og om han så ikke er noen BIS ( lenger ) så er han en ordentlig BIF ( best i familien).
En mer hengivende skapning skal du lete lenge etter. Om så hele verden er sur på deg så er han like tulen og fornøyd når man kommer hjem.
Han er ikke særlig glad i utstilling og holder seg helst hos familien, men så har han møtt mange raringer, og en svært så hardfør veterinær.

Eros kan mye rart, som feks: sitte, dekke, rullerundt, hoppe og gi labb, pluss hands up å spille død når man sir PANG :P ;P for ikke å glemme at han kan venstre og høyre,lav give me five og high five. Han kan også danse, helst på to ben i noe som kan ligne på ballett. Han e så lærevillig.

Et lite innfall på en sen mandagskveld, bare for å fortelle om øyestenen min <3

Vi skrives snart =)

Også krasja Bussen en gang til...

Er ikke mer enn knappe to år siden vår kjære ekspressbuss til storbyen Oslo, kjørte av veien i rundkjøringen før Mjøsabrua, nå har den søren meg klart det igjen! Er det ikke på tide at noen tar hintet?



Stor fart - mann med bart..
Jeg og søskenbarnet mitt var på vei fra oslo til Ålesund, da vi på Lersja får et stort buldrende dyr etter oss. Den svære bussen lå og presset og presset, til den omsider fant en strekning og suste forbi oss... Mot oss kommer det en trailer og for å avverge det hele må vi senke farten og slippe bussen inn og redde de to kjøretøyene fra å bli trekkspill i hver sin ende av knust frontrute.

Jeg har ringt, du har ringt, de har ringt, vi har nok alle ringt og klaget på den stygge kjøringen til bussjåførene som kjører ekspressbussene... I dag fikk vi enda et eksempel på følgene av dette...

Den dagen vi krasjet ved Mjøsa, sa far min til meg : De kjører disse veiene hundre ganger i året, det er helt trygt, tryggere enn å kjøre bil, de kjører så fint og bussene er tunge, ligger godt på veien...

Vel, "the truth is" at jeg klarer ikke blunde på et øye når vinterhalvåret nærmer seg og jeg sitter der på min vei østover. Bussen skrenser, svingene går i waaaaaay to hiiigh - fart og de ligger gjerne å trykker seg opp i bilene forran.

Krasjet dere igjen altså? Vel, RIS TIL EGEN BAK! Senk farten, bruk hodet og kjør etter forholdene og jeg kan garantere for at vi får ned krasj- statestikken til fjord1...
Bare synd at menneskeliv må gå med, før noen tar tak i problemet, desverre er det sjelden sjåførene som kommer verst til skade.

Link til forrige krasj, dog noe mer omfattende... http://www.hest.no/blogg/blogg.html?bid=13361&blid=48949

Hit et steg og dit et steg...

Danser Gul frem på skoleveg, plutselig så sa det krasj, og bakfanger`n ble totalt en bæsj!

Jo, det stemmer. Tirsdag ble en skjebnesvanger dag for Gullars, han fikk et hardt møte med en amerikaner og ødela bakfangern sin. Dyrt tenkte jeg og så tusenlappene mine fly ut vinduet...

Litt stressa skyntet jeg meg hjem, mens Lennart satte seg på finn for å se etter en fanger...

Its just my luck, kan man si. For tror du ikke det lå en megane fanger på nettet da? Vedkommende hadde BARE en bakfanger, så ble ganske imponert over flaksen min! 400 spenn var prisen og lykkelig ble både jeg og Gul. Så da gjennstår det bare litt pussing og grunning, så kan Hurlen rase over den med gullarslakk. Såå god som ny.

Må bare beklage dårlige oppdateringer i det siste, men formen har ikke vært på topp og jeg er utrolig sliten. Har prioritert det jeg kan av skole, og alle arbeidskravene som skal gjennom. I tillegg har vi artsprøve onsdag med over 100 arter. Gruer meg som fy og har ikke åpnet en bok enda og begynt å lese. I tillegg skal Agnete ri dressurstevne på Schubi i helgen og det blir jo veldig spennende. Får håpe været kan lette litt så vi slipper pøseregn!


Det var vel det! Vi skrives plutselig!!
Hugs nd bugs fra matematikkforelesningMonica i Volda =)

Power by Gul og New Energy...

Det er rart så mye et par timer ekstra søvn utgjør gjennom en dag! I dag var det opp og hopp klokken syv, magen var så som så, men dog bedre enn i går! Jeg sprang på bade, laget meg ostesmørbrød (DU LESTE RIKTIG!!!) og satte meg i bilen...

Det skjedde rett og slett en sensasjon denne morgenen, jeg var TI MINUTTER for tidelig til ferga, ikke siste liten som jeg vanligvis pleier! Fikk meg ti minutter søvn i bilen, tyve på ferga og holdt meg våken hele veien til skolen!

Formen har kommet seg mye de siste dagene, og det ser ut til at nå skal alt bare gå fremover!

I går var jeg å så på valpene til Kenneth, i stallen, hjemme og spiste middag, samt på hadebrafest til Andre`. Han skal reise til California, og det blir litt snodig at han ikke lenger skal være her det kommende året. Hurlen har overtatt bilen hans, så det skal bli meg noe rart noe å henge med bilen uten Andre`.

Vel, her sitter jeg og funderer på hva mer jeg kan fylle hodene deres med, men har liksom ikke helt den store skrivedagen i dag.

Opplagt og klar for nye eventyr! Power by Gul og New Energy!

Vi skrives plutselig ;)

Verden går under om man feiler...

I det siste har jeg hatt litt ups and downs og det gode blir alltid utlignet med det som ikke har gått fullt så bra. Hesten har gått strålende, men så har det meste annet gått litt på skjeis og nå er jeg i tillegg ikke i form!

Vel, liten oppmuntring til alle dere der ute som har det som meg! Livet går ikke under om vi feiler, vi må bare prøve litt hardere. Ingenting er umulig, det vanskelige tar bare litt lenger tid!

Så her ligger jeg og snufser og kunne egentlig ha sovet en hel time til, men øynene var dog ikke enig, det er helt okey!

I dag skal Agnete starte Schubert på stevne. Lille gutten som så sin første sprangbane først i går, blir kastet ut i en evighet med hinder, hester, mennesker og andre individ! Ikke bare bare for lille gutten min! Likevel er vi en erfaring rikere og om det ikke gikk helt topp, så hva gjør vel det? Han har det gøy og han lærer!

Jeg befinner meg som funksjonær i dommerbuda med en livlig gjeng og en haug gamle cd`er, wish me luck!

Ha en fin uke og husk...

Verden går ikke under om du feiler, bare høst erfaring av det så har plutselig feilene blitt til noe positivt!

S.O.S

Syk, oppgitt og sliten er stikkordene for dagens form. Orker ikke noe som helst, ligger rett ut og har lettere feber. Skal ha meg en tur til legen igjen, men det tar dog sin tid å komme gjennom. Og hvem har vel tålmodighet til å vente tre kvarter i telefonen mens ventemusikken gyser deg i øret!

Vel, I dag var det lite å gjøre så jeg dro for å se på såret til Schubert. Det var håvent og ekkelt, så jeg ble nesten litt bekymra. Er så farlig med lymfangit og lignende. Smelte på både brulidine, blåspray, flytende plaster, sterilt kompress og en bandasje. Hjelper ikke DET, så vet ikke jeg!

Dagene ruller da og går på et vis likevel og jeg har det for tiden egentlig supert! Agnete har flyttet til byen, Ravel på Sula (altså utgjør dette Agnetes andre hjem), samt at alt har ordnet seg med trekløveret!

Nå må jeg bare lete frem noen siste krefter og sette i gang med Norsk arbeidskravet mitt!

Lite å blogge om i dag, så det ble bare en lett oppsummering.

smell yah later<3

Historien om Mount Blanc og Mount Everest

Det var en dag jeg kom kjørende sammen med Gul, det var pent vær og bilen var nyvasket. I horisonten ser jeg plutselig noe høyt komme ravende, et fjell av en asfaltklump pent avrundet og skremmende. Jeg bremset opp og holdt pusten, det tok en hel liten evighet å komme over den store dumpen. Jeg slapp pusten lettet og innså at Gul er akkurat høy nok fremme til å velte seg over det store berget. Litt rystet og tenkende rullet vi videre. Plutselig ravet en ny svær hump opp forran oss. Igjen holdt jeg pusten og vi kom oss over denne også.

Det var nesten en sensasjon, ja det var noe helt uten om det normale! Eikrems midtre del hadde fått seg to store fjell MIDT I VEIEN! Mount Blanc og Mount Everest navngav jeg dem. Jeg ringte min kjære mor for å fortelle om det syke fenomenet. Hadde virkelig humpene lov å være så gigantiske, hvordan skulle ambulanse og andre fortkjørende kjøretøy komme seg over disse to gigantene? Et øyeblikk så jeg for meg en flyvende sykebil med en hjertesyk pasient bak i. Rene pacemakeren det her!

Mamma hadde ikke fått med seg disse to fjellene og ville undersøke om det virkelig var lov å ha så høye humper... Og neeiida, 11 cm for høye var de.

Jo, vi betaler Veiavgift for å kjøre på de tragiske veiene Norge har velsignet oss med, men var virkelig DETTE nødvendig?

Bortkastede penger innså jeg i dag da jeg til min forferdelse så asfaltrestene som lå igjen etter de to fjellene.. Rast og revet bort, to store fjell til ingen annen nytte enn understellsskraping og fangerknuseri!

Tenk å bruke så lang tid på å lage noe man to uker senere måtte rive bort igjen! Nei, våre kjære landsmenn i veidirektoratet er rene skjære marsboere!

Så til minne om fjellene som forsvant skriver jeg denne bloggen! Måtte det som ligger igjen av dere skrape opp og totalrassere lakken på Gul, et evig minne om de to ukene vi hadde sammen!

Knips, knips....

5000 bilder på tre dager er vel en fin sum å skryte av!

Agnete har bodd her de siste dagene og vi har benyttet hver ledige anledning til å knipse i vei. Oss, hestene, hundene, mennesker og så videre...

I tillegg var det Nina Trening i helgen og begge to fikk brynt seg på Schubert. Brynt seg blir vel kanskje feil definisjon, siden hesten gikk som ei klokke og gjorde det han ble bedt om og litt til.

I går tok vi med oss Wilma, hunden til Lennart og Eros på besøk til Ravel på Vigra. Da kobelene var koblet fra la begge to på sprang, og jeg ble skremmende klar over at kanskje Wilma spiste sauer til lunsj. Ingen kommando fungerte og jeg la på sprang for å redde sauene, dog til ingen nytte! Wilma hadde ingen høye tanker om lammekoteletter og laget ikke så mye som et bjeff mot sauene. Neida, de var bare ment for å løpe etter, ikke noe annet. Eros prøvde desperat å holde følge, men bena strakk nok ikke helt til, så han fant seg en sauepære å spise litt på (æsj).

Hestene der imot synes Wilma at kunne trenge å jekkes ned litt. Hun småbet og løp i bena på dem til Ravel gikk seg lei. Han gikk rett og slett til angrep på det lille dyret som ikke ville høre etter. Heldigvis var Wilma rask på foten og hoppet lett unna en rekke lange ben som ble sendt i hennes retning. Hun slengte seg til slutt på ryggen og tryglet om nåde. Da ga Ravel seg!

Lange dorme dager, stygt vær og timer bak pcn, er det den siste tiden har bestått av. Takk og lov for enda en uke med ferie!

Got 2 love <3

Smak av honning...

Sommerdagene tussler seg av gårde og snart står skolestart for tur. En fin mix av skrekkblandet fryd og tiltaksløshet, er det som fyller tankene mine rundt dette... Ser ikke frem til å pendle, men vil heller ikke bo der inne, HVORFOR kan man ikke studere slikt i Ålesund? Døgnet mitt har for få timer fra før av!

Sola kommer og sola går, man vet aldri om det skal regne eller stråle, du rekker ikke kaste deg ut i sola, før du må inn å kle på deg igjen, slik er livet på sunnmøre!

Akkurat nå sitter jeg i sofaen og ser på gråværet ute. Har tusslet meg en tur rundt vannet med Eros og burde egentlig ha ryddet kjøkkenet før jeg plasserte meg her. Men den tid den sorg.

Det er så rart å tenke på at min kjære lille bestevenn og turkameraet er begynt å dra på årene. Allerede seks år, til tider halt og noe latere enn i sine yngre dager. Det blir forferdelig rart den dagen han ikke er mer og ingen møter meg bjeffende i trappa med logrende hale. Heldigvis har Havanaisen svært høy gjennomsnittsalder, så er jeg heldig og helsa holder, så har jeg han kanske åtte ni år til?

Jeg er like rastløs...

Rastløsheten gir seg ikke og jeg er til stadighet på farten. Gjerdet jeg lovde å male har jeg ikke kommet i gang med, men det skal bli, det skjer.. Bare ikke akkurat nå. Det må skje noe hele tiden, mindre tid til å tenke, mindre tid til å gruble, holde meg i aktivitet..

Her en dag spiste jeg pizza hos Lars Harald, tidenes beste posekokk! Vi sitter der og aner fred og ingen fare på verandaen, da plutselig en av disse svarte og gule med sot på vingene kommer flyvende. Hendelsesforløp: Hyperventilering, hyling, rop etter mamma, sprelling me beina og "GNISTR"! DØD! - Elektrisk fluesmekker, genial oppfinnelse. 100 kroner til den som kan gi meg en realistisk plass å skaffe seg en slik! En livsforandrende revolusjon for alle vepsofober!

Ja til utrydning av veps...

Another day goes by...

Am I not pretty enough?Is my heart too broken?Do I cry too much?Am I too outspoken?Don’t I make you laugh?Should I try it harder?Why do you see right through me?

I live, I breathe, I let it rain on me,I sleep, I wake, I try hard not to break,I crave, I love, I’ve waited long enough,I try as hard as I can.

Am I not pretty enough?Is my heart too broken?Do I cry too much?Am I too outspoken?Don’t I make you laugh?Should I try it harder?Why do you see right through me?I laugh, I feel, I make believe it’s real,I fall, I freeze, I pray down on my knees,I hope, I stand, I take it like a man,I try as hard as I can.

Am I not pretty enough?Is my heart too broken?Do I cry too much?Am I too outspoken?Don’t I make you laugh?Should I try it harder?Why do you see right through me?Why do you see, why do you see, why do you see right through me?

Bedre sent enn aldri...

(Ags i et hendig øyeblikk)

Har slitt litt med internett på tur og det har derfor ikke blitt så mye bloggings som jeg først hadde tenkt, sånn kan det gå.

Nå er jeg altså hjemme igjen etter en innholdsrik og noe snodig tur. Jeg kan garantere for at jeg har vandret i 10 cm vann, 20 cm rot og 30 cm med klær de siste dagene. Stakkars vaskedamene som må ta det stakkars rommet vårt. Et helt brett med colabokser ble fortært, to hamburgermenyer og to kebaber. For ikke å glemme en viss krem som satte sine spor på rommet, da den ikke ville gjøre som den fikk beskjed om.

Hvor er lipglossen min? - Garantert falt ned mellom sengene, og sengen som så pent var linet opp for oss, ble mer og mer delt i to og satt på skrå. Ikke vet jeg hvordan det gikk til, men høre på oss ville den ihvertfall ikke.

Toppen på kaka var kortet til Agnete, som en kveld bestemte seg for å stikke av og havne i hendene på noen gutter som så pent fortalte resepsjonisten at de ville overlevere det til oss personlig. Aldri om vi så hverken guttene eller kortet, downs.

Gullars blir også mer eller mindre sykliggjort, etter som vi kjører. Agnete, nå tror jeg ikke gullars går helt rent, han virker litt død, fjusker han på gassen? Wæææ jeg tror seriøst det har gått en foring på venstre side fremme, også var det det dekket som sliter på den innerskjermen da, for ikke å glemme bremsene mine som ikke er tilstede bak også er det dette lageret da, som merkelig nok bare jeg hører at er gåent, neineinei, her snakker vi ikke hjullager, men noe fancy, vanskelig shitt.. Utløserlager eller noe i gearkassa...

Stakkars Gul, for i bunn og grunn tror jeg han er nok så frisk. Det er hans kjære mor som gjør han til en stakkarslig liten kar.

Men turen endte dog trist på Dovre. Mikkel rev listet seg over veien og Gul observerte selvfølgelig dette. Han bremset opp og ventet på at reven skulle passere veien, men da vi begynte å kjøre igjen så bråsnur den plutselig og gjør et helhjertet selvmordsforsøk med Gul som morder. "Gadunk, gadunk" og der forsvant han under to hjul. Clutch foten har herved fått navnet revefoten... For det var den som kjente best at stakkars mikkel ble valset ned av et tonn med gul bil. Jeg snur meg for å se på stakkarsen og til min forferdelse ser jeg at han reiser seg og legger på sprang.

Jeg kjører ut til siden, gråter fra meg, ser på bilen (det viste ingenting etter sammenstøtet) og beslutter at det var nok lurt å ringe politiet likevel. Men ingen brydde seg om lille revepus, vi måtte ikke tenke mer på det fikk jeg beskjed om... Nehei nei.. Så nå ligger han å råtner et sted. Håper prosessen går fort sånn at det kan få hvile i fred i revehimmelen...

I dag har jeg sovet hele dagen, sliten etter 105 lange mil... Vondt i halebeinet og sliten i ryggen, ikke bare bare og være på tur. Skal si det var himmelen å komme hjem til sin egen seng! <3>

Onsdag begynner jeg på sommerturnusen min og jeg ser virkelig ikke frem til det. Men det er vel alltid et ork å begynne på jobb når man har hatt fri lenge.. Og penger, det må man jo ha!

Take care så lenge ;) Vi ser!

It's raining man...

Ikke akkurat... Men regne gjør det ihvertfall, i strie strømmer... Vi slo raskt fra oss liseberg tanker, spiste frokost, dro for gardinen igjen og satte på en film... Ikke noe stress med å øse seg ut i dette været... I dag bruker vi dagen til å lokalisere ting litt, kjøre oss en tur i hr gul og slappe av utover formiddagen og dagen...

Kreative tiltak må til for å holde på god stemning, tross i at været motarbeider oss... Man kan på alle måter si at vi har hatt en noe hyperaktiv natt... Og den har inkludert både fysiske aktiviteter og pruskings <3>

Life is a highway....

........I wanna riiide it all night looong, eller rett og slett bare en dag for dem som synes at 24 timer i bil blir litt for drastisk!

Døgnet vi har hatt i bilen skal det kunne skrives og sies mye om. Sangen "Han e Voldtektsmann" har brent seg inn i både våre og alle de stakkarsene som var så dum å parkere ved bilen vår i natt... Massevis av rare filmklipp, overtrøtthumor og latterkrampe måtte til, før søvnen kom krypende, enn så lenge.. Halv åtte stod vi parat med håret til alle kanter, maskara til midten av kinnbeina og sokker som KANSKJE skulle vært byttet ut dagen i for veien... Vel uansett..

Nå har vi altså ankommet Gøteborg med klamme klær, adrenalin til tusen og med verdens beste bil som følgesvenn, vi hadde IKKE funnet fram hadde det ikke vært for han, og ehm, en viss GPS som kranglet med veiarbeiderne om hvor vi skulle kjøre... FEIL FIL, FEIL FIL, LYSKRYSS, FEIL SIDE AV VEIEN!!!! ENVEISKJØØØØRT!!! STOPPSKIIILT, UUUUSVIIIING!!!

---------------------------------------------------------------

Etter tur retur, retur, tur gjennom byen, kom vi til slutt frem til hotellet... Det første som møtte oss var to fyrer fra Norge som ikke fikk parkometeret til å funke. Dette måtte jo selvfølgelig vi også prøve, både jeg og Agnete har troen på at "vold" løser alle tekniske problemer og etter et par slag var parkeringen for natten i boks! Rommet vi fikk var i en ny del av hotellet, stor Tv, Stor dobbelseng og nais bad ;) Helt overkommelig for den nette sum a` kroner 1500 pr pers for fire netter!

Så nå, et Colabrett, noen kjeks og litt små stech rikere, (Var en tur innom Norby), ligger jeg rett ut på sengen og venter på at min kjære frøken strøken skal bli ferdig i dusjen, så vi får tatt oss en tur ut å sett på tilstanden ;) Ja, å sist men IKKE minst (tja, d kan vel diskuteres hvor det ligger på prioriteringslisten), må vi vel finne oss noe spiselig som kan ligne på en middag hakket over gårsdagens tørre hamburgere med kjekssprø chips og sylteagurk! Live er bra, Take Care så lenge ;) Adjø killer og tjeier ;)

Gullars i slekt med humla?

Etter en trang og lite komfortabel natt i bilen, møtte vi opp for å hente dekkene mine. To små blonde med store forventningsfulle øyne tryglet den stakkars ansatte om å legge om for oss... og hvem kan vel si nei til slikt? Og plutselig var ventetiden forkortet fra dagevis til ti minutter.

Joda, det ble bra med nye felger og profilerte dekk, men svarte felger på min gule og svarte bil, er gullars i slekt med humlen?

Vel, da ruller trekløveret videre mot nye eventyr :) snakkes

Potetegull og dipp takk...

En smule reisesyk og fortsatt ingen plan... Sove i bilen er dårligt alternativ når man kjører lille gul, jenter på tur ordner for seg ;)

(Bilde fra en annen missfostret tur vi har vært på some years back ;) )

Etter planen skulle vi dra klokka to, men et trøttetryne møtte et annet trøttetryne halv tolv uten for Kiwi Ysteneset i går. Blond og blond, eller trøtt og trøtt som vi også kan kalle oss, tenkte ikke over at tunellen bar lite preg av veiarbeid og at det kom biler i motgående kjøreretning.. Nærmest med autopiloten på svinger vi opp til høyre mot flatholmen og stiller oss pent opp for å vente på fergen. Vi venter, og venter, og venter, men ingenting skjer... Plutselig i et vagt minne ser jeg for meg taxien vi har passert i tunellen, "crap", tunellarbeidere har visst også hørt om fellesferie.

Vi vender så nesen mot tunellen igjen og som gjettet var den åpen frem til den 26 juli. Agnete som burde fått med seg dette, har vært på ferie en uke i Kreta og kom hjem samme dag!

Reisesyke og trøtte jenter kan likevel ALDRI si nei til å hilse på hesten sin, så trøtt og trøtt og en gul, kjører derfor på Vigra (ikke på Roald nei, men laaaaaaaaaangt ut på ytterste Synnes) for å finne Ravel i det herlige regnværet.

00.40 - Potetegull og dipp, Fanta og tomatsuppe, ufornuftige som vi er måtte vi også se ferdig Ghostwisperer før vi pakket tingene til Agnete, vasket opp, fikset huset klart for mamma Tones hjemkomst, gikk på badet og fant sengen.

02.10 siste gang jeg så på klokken, mitt trøtte hode kunne ikke se for seg at vi skulle stå opp klokken 06.15, for å kjøre Agnete på jobb...

Så her sitter jeg da, trommer med fingrene og tripper med beina, Gullars har en rar og teit og barnslig lyd, store mistanker om slitent drivledd. Men Gul??? Alltid klar for tur, ut i verden og med på alt.

______________________________________________

NB; NB; BRENNING AV ENORME MENGDER CDER PÅGÅR!! Til og med Michael Jackson har fått sin plass i cd-mappen, sammen med et titalls Toybox, Vengaboys, S.O.A.P og andre kjente slagere fra det kjære 90-tall. Ingen hemmelighet at jeg og Agnete eeelsker bilmeditering og andre former for sanggauling (ytterland klokken tre om natten med høylytte forsøk på å gaule litt Cascada). Det skal sies at ved flere enn en anledning, har vi både danset og sunget offentlig på en buss, i en bil, langs et fortau. Spontane natteturer, eller mindre spontane bussturer ;)

Got 2 Love <3

Vel, da reiser jeg meg fra kontorstolen, gir Eros en klapp og setter meg i bilen for å gjøre noen siste ærend.

Take care så lenge...

Hugs ;)

--------------------------------------------

Jaaaa Lennart, Hanna og Lars Harald, jeg savner dere! Tenk at jeg ved to anledninger på to dager, har makket med billetter og reiserute for å komme meg oppover! Dere drar gitt, eller om jeg skal være ærlig, Hanna`s rompe drar ! Men slapp av kjære Blondie, jeg kommer snart nordover!

Dere er enestående og jeg håper alt er bra! Gjør noe skøy for meg også!

Sååå glad i dere =)

Fuck deg...

20. Juli 2009.. Det er noen år siden jeg fikk plassert mitt første Andreas kyss, i dag er det slutt.. Aldri mer, aldri...
Jeg sipper ikke, for all del, det er snart seks måneder siden jeg valgte å gå ut av dette, men dog først i dag var avtalen klar: "Vi sees aldri mer"..

Første du tenker er kanskje "huff", "another great love story", men neida, jeg tenkte jeg rett og slett bare skulle forklare hvorfor min lille bobble startert AKKURAT i dag...

Det er ingen hemmelighet at jeg har strevd med livet det siste halvåret, som de fleste andre har jeg mine ups and downs og dette har vært seks måneder med skikkelig downs, vente, håpe, tro og be... Akkurat i dag innså jeg at man kan ikke løpe etter noen for alltid, man lever bare en gang og fra nå av skal "Prinsesse Vil ikke" sette seg pent på sin trone og vente på å bli oppdaget... "There is ONE 4 EVERYONE", så det er nok en drømmeprins på sin hvite hest der ute et sted for meg også...

At jeg har gjort mye for å holde oss sammen, hjulpet, dratt og løftet, må jeg se på som en blessing, ikke som et tap.. Jeg har gjort alt som stod i min makt og vant ikke gjennom med mer...

Så etter mye om og men har jeg altså klart å pronte gjennom et "sms,telefon,besøk og hilse på forbud"... Er jeg lei meg? Å neida, nå har jeg ingen som kan holde meg nede, tilbake eller stoppe meg, ingen som forventer at jeg skal prestere....

Lille My i sin Gule bil, på egen hånd i den store verden, smeller på Sichelle med Fuck deg og får ut siste rest av frustrasjon og aggresjon, HERLIG!

"For alle gangene du dro fra meg,
For all den tid jeg aldri får tilbake.

For alle gangene du skuffa meg, ja,
Glemt meg, gjemt deg, brukt meg, fuck deg "