(Ags i et hendig øyeblikk)
Har slitt litt med internett på tur og det har derfor ikke blitt så mye bloggings som jeg først hadde tenkt, sånn kan det gå.
Nå er jeg altså hjemme igjen etter en innholdsrik og noe snodig tur. Jeg kan garantere for at jeg har vandret i 10 cm vann, 20 cm rot og 30 cm med klær de siste dagene. Stakkars vaskedamene som må ta det stakkars rommet vårt. Et helt brett med colabokser ble fortært, to hamburgermenyer og to kebaber. For ikke å glemme en viss krem som satte sine spor på rommet, da den ikke ville gjøre som den fikk beskjed om.
Hvor er lipglossen min? - Garantert falt ned mellom sengene, og sengen som så pent var linet opp for oss, ble mer og mer delt i to og satt på skrå. Ikke vet jeg hvordan det gikk til, men høre på oss ville den ihvertfall ikke.
Toppen på kaka var kortet til Agnete, som en kveld bestemte seg for å stikke av og havne i hendene på noen gutter som så pent fortalte resepsjonisten at de ville overlevere det til oss personlig. Aldri om vi så hverken guttene eller kortet, downs.
Gullars blir også mer eller mindre sykliggjort, etter som vi kjører. Agnete, nå tror jeg ikke gullars går helt rent, han virker litt død, fjusker han på gassen? Wæææ jeg tror seriøst det har gått en foring på venstre side fremme, også var det det dekket som sliter på den innerskjermen da, for ikke å glemme bremsene mine som ikke er tilstede bak også er det dette lageret da, som merkelig nok bare jeg hører at er gåent, neineinei, her snakker vi ikke hjullager, men noe fancy, vanskelig shitt.. Utløserlager eller noe i gearkassa...
Stakkars Gul, for i bunn og grunn tror jeg han er nok så frisk. Det er hans kjære mor som gjør han til en stakkarslig liten kar.
Men turen endte dog trist på Dovre. Mikkel rev listet seg over veien og Gul observerte selvfølgelig dette. Han bremset opp og ventet på at reven skulle passere veien, men da vi begynte å kjøre igjen så bråsnur den plutselig og gjør et helhjertet selvmordsforsøk med Gul som morder. "Gadunk, gadunk" og der forsvant han under to hjul. Clutch foten har herved fått navnet revefoten... For det var den som kjente best at stakkars mikkel ble valset ned av et tonn med gul bil. Jeg snur meg for å se på stakkarsen og til min forferdelse ser jeg at han reiser seg og legger på sprang.
Jeg kjører ut til siden, gråter fra meg, ser på bilen (det viste ingenting etter sammenstøtet) og beslutter at det var nok lurt å ringe politiet likevel. Men ingen brydde seg om lille revepus, vi måtte ikke tenke mer på det fikk jeg beskjed om... Nehei nei.. Så nå ligger han å råtner et sted. Håper prosessen går fort sånn at det kan få hvile i fred i revehimmelen...
I dag har jeg sovet hele dagen, sliten etter 105 lange mil... Vondt i halebeinet og sliten i ryggen, ikke bare bare og være på tur. Skal si det var himmelen å komme hjem til sin egen seng! <3>
Onsdag begynner jeg på sommerturnusen min og jeg ser virkelig ikke frem til det. Men det er vel alltid et ork å begynne på jobb når man har hatt fri lenge.. Og penger, det må man jo ha!
Take care så lenge ;) Vi ser!
